London er ikke bare Arsenal, Tottenham, Chelsea – eller Fulham, Millwall og Crystal Palace – eller hvilke andre fotballag nordmenn interesserer seg for i den britiske hovedstaden. Er du sportsnerd anbefales en tur på The Lord´s i St.Johns Wood i London.

Av Sverre Vidar Bjørnholt, frilansjournalist

Her finner du «the home of cricket», altså denne erkebritiske «slåball»-sportens ypperste tempel. Stedet der imperiets beste ballkastere og battere møtes til dyst. Dette er engelsk sportskultur på høyt nivå.

De fleste nordmenn som drar på London-tur kjenner Wembley, Emirates Stadium og Stamford Bridge. Steder med fotballkultur som skaper begeistring. Men nevner du The Lord´s så tror de fleste sportsentusiaster at du snakker om en pub.

Kjennere av det britiske imperiums sportshistorie er hoderystende over slik uvitenhet. I St. Johns Woods ligger nemlig stadionen The Lord´s som tar rundt 30.000 tilskuere. Det er her «The home of cricket» ligger. Like tradisjonsrik som golfens St.Andrews i Skotland, eller fotballens storstue Wembley.

Guidet tur

Vi er en gjeng som står og hutrer en kjølig høstdag i St. John´s Wood Road. Det er minst tre verdensdeler representert. Alle sammen, unntatt jeg, er ihuga cricketentusiaster. Nå skal vi på guidet tur. Strenge vakter åpner porten og geleider oss til MCC Museum. Ett av de første sportsmuseer i verden, forøvrig åpnet av hertugen av Edinburgh i 1953. Der tar guiden John i grønn blazer i mot oss.

– Er det noen fra New Zealand her? Og et par rekker opp hendene.

– Hva med Australia? Ja, da opptil flere er opp med hendene.

– India? Et yngre par strekker hendene i været.

Slik fortsetter John til pakistanere, irer, skotter, noen engelskmenn og noen adre fra imperiets mange hjørner. Alle uttrykker de begeistring for hva de nå skal oppleve.

– Har jeg glemt noen, spør John. Jeg rekker opp hånden.

– Nå, hvor kommer nå du fra, da ?

– Norway, svarer jeg lavmælt?

– Hva sa du? Fra nowhere?

– Nei, Norway, svarer jeg?

– Å ja, i cricketsammenheng er du vel ingensteds fra. Hvorfor har du havnet her?

Forsiktig antyder jeg at det er nysgjerrighet som har drevet meg.

Siden 1814

The Lord´s eies av verdens mest kjente cricketclub, Marylebone Cricket Club, som ble grunnlagt i 1787 og klubben har hatt tilhold her på

St. John´s Wood siden 1814. Klubbens posisjon i denne sporten er unik og det er her spillets regler bestemmes.

Inne på museet har gjengen med entusiaster vanskelig med å følge med i Johns historier og vitser rundt spillet. For de har fått øye på The Ashes – cricketverdens desidert mest bejublede trofé. Sportsverden er jo strødd med giganttroféer for de beste prestasjonene. Cricket-troféet i glassmonteren her er kanskje sportsverdens minste.

Drøye 10 centimeter høy er The Ashes. Men de som er med på denne rundturen kneler, fotograferer og blitzer fra alle kanter. Og de må ta selfier med denne bittelille pokalen. For akkurat denne gjenstanden har vært hovedmålet for de fleste i gruppen. Pokalen ble gitt til den engelske kapteinen etter en Australia-turné i 1882 og 1883.

Dette lille, skjøre troféet blir sjelden tatt ut av monteren på The Lord´s. Sist gang den var ute, var på en helt spesiell reise til Australia i 2006. Da ble den sett av over 100.000 cricketentusiaster Down Under.

Cricketens katedral

Gjengen som har lagt denne formiddagen til St.John´s Wood puster lettet ut. De har fått se The Ashes.

Alt etterpå er krydder. Ikke minst Johns muntre historier om kamper, spillere, personligheter og episoder i løpet av stedets lange historie.
Han tar oss med til Pavillionen og til Long Room, cricketens katedral. Det 27 meter lange rommet har de beste plassene på på The Lord´s. Men klubbens 22.000 medlemmer kjemper hardt om plassene. Her kan man ikke kjøpe forhåndsbilletter. Medlemmene må pent stille seg i kø.

På storkamper er det mange som allerede har funnet seg en køplass dagen før. De eneste som slipper unna er medlemmer som har fylt 80 år eller har vært medlem av klubben i 50 år. Det siste er ikke så lett ettersom det er cirka 30 års ventetid på medlemskap.

Spillerne må «paradere» gjennom Long Room for å komme til og fra banen, og motstanderlaget må regne med en haug av spydigheter underveis. John drar en historie om en spiller som på vei fra garderoben til banen rotet seg bort og havnet på toalettet nede i kjelleren. Bare et par minutter før kampstart kom han spurtende forbi forbausede klubbmedlemmer. De synes det var ganske uverdig. En annen spurtet naken gjennom rommet etter et veddemål. Da ble det virkelig oppstandelse, forteller John til stor munterhet.

Nye selfier

Ute på terrassen er det nye selfier. I bakgrunnen arbeider banemannskapene med den velfriserte gressmatten. Og guiden vår forsøker å gi oss en forestilling om hvordan det er her på en kampdag.

Så tar John oss videre både til hjemme- og bortelagets garderober. Forteller historier om personer jeg aldri har hørt om og kamper gjengen rundt meg nikker gjenkjennende til, selv om de ble spilt på 1950-tallet.

Ute på tribunen er det tid for ny selfier, så klatrer vi opp til den gigantiske pressetribunen og får en fantastisk overblikk. Her sitter cricket-journalistene i flere dager og formidler kampens gang, bare avbrutt av lunch og te-pauser.

På veien ut registrerer vi at banens gin&tonic-kiosk dessverre er stengt denne høstdagen.

En guidet tur på The Lord´s koster 24 pund.

Et nytt tilbud denne våren er at man kan få guidet tur med lunsj i spillernes spisesal. Her får gjestene det som normalt tilbys på en kampdag, en hjemmelaget suppe, fire hovedretter å velge mellom, samt to valg av desserter. Med en guidet tur tar dette cirka tre timer og koster 90 pund.

Alt kan bestilles på: www.lords.org.

Sverre Vidar Bjørnholt er tidligere journalist i VG og TV 2, og har jobbet som frilans i London.