Sist oppdatert 18. april 2018
10.april var det 20 år siden Langfredagsavtalen, som ligger til grunn for fredsprosessen og selvstyreinstitusjonene i Nord-Irland, ble undertegnet. På de 20 årene har Belfast forandret seg enormt.
– Belfast har blomstret økonomisk, med nye investeringer og enorm økning i turismen. Nå fremstår Belfast som en sjarmerende by, vel verdt å besøke, sier Jan Erik Mustad, redaktør her på nettstedet britiskpolitikk.no.
Store deler av «Game of Thrones» er spilt inn i Nord-Irland, og det har ført til en sterk oppsving i turismen. Foto: Tourism Northern Ireland.
Turismen har hatt et voldsomt oppsving de siste årene, ikke minst takket være det nye fantastiske Titanic-museet. At innspillingen av «Game of Thrones» også er lagt til Nord-Irland har lokket tusenvis av turister til den nordirske hovedstaden.
Populært turistmål
Handlesentrumet i Belfast framstår i dag som en hvilken som helst annen britisk by. Slik var det ikke da Jan Erik Mustad besøkte byen for første gang på begynnelsen av 1990-tallet.
– Å dra ut i de republikanske bydelene Falls og Andersonstown eller de lojalistiske Shankill og Sandy Row var som å være i en krigssone. Det var nesten som i en film. Det var både skummelt og urovekkende å oppleve, sier Mustad.
I dag er disse områdene fortsatt sterkt preget av sin politiske historie. De katolske og protestantiske områdene er delt av en ti meter høy «fredsmur», som er stengt om natten.
En 10 meter høy såkalt fredsmur skiller katolske og protestantiske nabolag vest i Belfast. Foto: Trine Andersen
Men på dagtid er det stadig turistgrupper å se både i katolske Falls og protestantiske Shankill. De er blitt populære turistmål og får besøk både av turistbusser og svarte drosjer som har spesialisert seg på politiske turer.
– Velstandsbildet er snudd opp ned fra 80- og 90-tallet. Den katolske middelklassen har hatt en jevn oppsving i levestandard mens det motsatte har vært tilfellet i mange protestantiske områder. Dette vises godt i disse områdene i Belfast, sier Jan Erik Mustad.
Hatet ulmer fremdeles i mange nabolag. Det går ikke minst fram av de mange sterke veggmaleriene. Mick (58), som er vår sjåfør på en av de politiske turene, kan fortelle at hans protestantiske familie slo hånda av ham da han giftet seg med en katolsk jente.
– Det var som om jeg som hvit i Alabama i USA på 60-tallet skulle giftet meg med en svart jente, sier han.
I dag bor han i katolske Falls Road og karakteriserer protestantene som «noen veldig bitre folk».
– De er redde for å miste landet sitt, sier han.
Jubileum med bismak
Regjeringskontorene på Stormont har stått tomme i over ett år. Foto: Trine Andersen
Markeringen av 20-årsjubileet for Langfredagsavtalen blir en markering med bismak. Den politiske situasjonene er mildt sagt uoversiktelig. På Stormont, som ligger på en høyde utenfor sentrum, står regjeringskontorene tomme.
De to største partiene, Det demokratiske unionistpartiet (DUP) og republikanske Sinn Fein, brøt i januar i fjor regjeringssamarbeidet. Siden har det vært utallige forhandlingsmøter som ikke har ført til noen enighet. Nord-Irland-ekspert Richard Wilford mener partene vokser mer og mer fra hverandre.
– Det ser ikke lovende ut. Forholdet mellom politikerne fra DUP og Sinn Fein er elendig for tiden. Noen av politikerne hater virkelig hverandre, sier Wilford, professor emeritus i politikk på Queens-universitet. Wilford har fulgt nordirsk politikk tett i flere tiår og har også vært brukt som ekspertkommentator av BBC.
-Grasrota i DUP stoler ikke på Sinn Fein – virkelig ikke, sier Wilford.
Ifølge Sinn Fein var partiet enige med DUP om en avtale om å regjere sammen like før Theresa May besøkte Belfast i februar, men DUP skal ha trukket seg i siste øyeblikk. DUP avviser at det var oppnådd enighet, men mange eksperter mener at avtalen strandet fordi DUP-leder Arlene Foster ikke klarte å selge den til grasrota i partiet.
– Ifølge mine kilder var DUP klare til å signere en avtale, men det strandet på spørsmålet om en irsk språklov. Unionistene er livredde for at en slik lov vil være et første skritt i retning av et forent Irland. De er livredde for å miste sin identitet, sier Wilford.
Uenige om det meste
Statsviteren sier at de to partiene er uenige om det meste – også om brexit.
Professor Richard Wilford er ekspert på nordirsk politikk. Foto: Jan Erik Mustad
– Theresa May hadde nylig møte med den skotske førsteministeren Nicola Sturgeon og Wales førsteminister Carwyn Jones for å oppdatere dem om brexit. Folk her sier at Nord-Irland også burde hatt en stemme ved det samme bordet, men vi hadde ikke hatt én, men to stemmer. Sinn Fein ønsker at Nord-Irland skal ha spesialstatus etter brexit, mens DUP vil ha en brexit-avtale for enhver pris, sier Wilford.
Og i bakgrunnen lurer spørsmålet hva som skal skje ved den irske grensen.
Ingen kan gi noe svar på hvordan det skal være mulig å unngå grensekontroller samtidig som Storbritannia, slik Theresa May har signalisert, skal ut både av EUs tollunion og det indre markedet. Det går ikke i hop.
– Dette er et spørsmål det vil bli utrolig vanskelige å finne en løsning på. For Nord-Irland – og også for Irland – vil en hard grense blant annet ha store økonomiske konsekvenser. Og den økonomiske situasjonen i Nord-Irland er fra før elendig, sier Wilford.
Han sier at selv om situasjonen kan oppleves som deprimerende, skal en huske på at det ikke er noen uro i gatene, og at folk virkelig ønsker seg selvstyret tilbake.
Vi møter Wilford på en kafé i den store bokhandelen Waterstone i sentrum av Belfast. Utenfor øsregner det, som det ofte gjør på den irske øya. Akkurat det har ikke forandret seg siden 1998.